Alkoholreklame i Norge

I kampanjen Oljefondets alkoholproblem sladder vi det som ser ut som en reklame for en alkoholholdig drikk, og bruker dette som et element for å formidle kampanjen. Først og fremst mener vi at alkoholprodusenter operer på en problematisk måte. I tillegg mener vi det er problematisk at vi i Norge har en god og solidarisk alkoholpolitikk som forbyr slik reklame, samtidig som vi investerer i nettopp de aktørene som bruker alkoholreklame som et verktøy for å selge mer alkohol – som igjen gir mer skader i samfunnet.

I Norge er det ikke lov å reklamere for alkohol. Norge har hatt reklameforbudet helt siden 1975, da det ble introdusert sammen med forbud mot tobakksreklame. Det er en stor oppslutning om dette forbudet. Organisasjonen IOGT gjennomførte i 2018 en undersøkelse der hele 3 av 4 personer svarte at de støtter dagens forbud mot alkoholreklame. Folk i Norge savner med mindre ord ikke å se alkoholreklame. Det er også en bred politisk enighet om at forbud mot alkoholreklame er viktig og sikrer en bedre folkehelse.

Hva sier forskningen?

Hva er egentlig problemet med alkoholreklame? Mye av forskningen gjort på alkoholreklame fokuserer på konsekvensene på ungdom. Boken ‘Alcohol – no ordinary commodity’ viser at eksponering for alkoholreklame fører både til tidligere alkoholdebut blant unge, i tillegg til en økning i forbruk for de som allerede drikker alkohol. Forskning viser også hvordan alkoholindustriens forsøk på å selv regulere innholdet i reklamebudskapet ikke gir forventet resultat i form av for eksempel mindre appell blant ungdom.

Verdens helseorganisasjon (WHO) inkluderer regulering av alkoholreklame som én av de tre viktigste anbefalinger for god alkoholpolitikk, sammen med begrensning av tilgjengelighet og prisregulering.

Viktige norske reguleringer

Det norske forbudet er et forbud som gjelder all massekommunikasjon med intensjon om å markedsføre et produkt, uavhengig av metode eller middel. Et viktig element i den norske lovgivningen er at reguleringen er medienøytral. Det betyr at alle plattformer for kommunikasjon er omfattet av reguleringen, inkludert nye kommunikasjonsarenaer som sosiale medier og etikett/emballasje av produktene.

Det norske reklameforbudet inkluderer også varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholdig drikk. Dette inkluderer drikkevarer, men også andre produkt som for eksempel hatter, skjerf og t-skjorter. Det er heller ikke lov å reklamere for alkoholfrie produkter med samme merke eller kjennetegn som en alkoholholdig drikk.

Flere kjente bryggerier lager et alkoholfritt produkt med samme merkenavn som et alkoholholdig produkt, f.eks. Carlsberg, Hansa og Heineken. Ringnes bryggeri produserer Munkholm, et produkt som ble lansert i 1991. Ringnes har dermed laget et eget merkenavn for det alkoholfrie produktet, og kan derfor reklamere for dette. I dag produserer Ringnes fire ulike varianter av Munkholm, og alkoholfritt øl utgjør 2 prosent av Ringnes’ totale ølsalg. Totalt er Norge et av de ledende landene på alkoholfritt øl, og salget av alkoholfritt øl har økt med mer enn 20 prosent fra 2013 til 2018. En lignende trend kan man også finne i andre europeiske land.

Men er det så farlig med bare litt?

Sverige er et eksempel på hvordan en liberalisering i lovgivning mot alkoholreklame kan føre til store endringer når det gjelder eksponeringen av alkoholprodukt. Sverige hadde et forbud mot all form for alkoholreklame frem til 2003. I 2003 ble det en liberalisering som følge av en rettsavgjørelse, kalt «Gourmetmålet». Det ble da lov med alkoholreklame i trykte media, slik som aviser og tidsskrifter, for alkoholholdig drikk opp til 15 volumprosent alkohol. Reklamen kan kun vise produktet og ikke koples til personer eller livsstil, og kan tilsynelatende virke ganske uskyldig. I tillegg skal minst 20 prosent av annonsen være en helseadvarsel mot alkohol. Den samme reguleringen gjelder svenske nettsider, men da kan man også reklamere for produkt over 15 volumprosent alkohol.

I etterkant av denne liberaliseringen har det vært en enorm økning i alkoholreklame. Bilde 2 viser hvordan utviklingen var for antall kroner brukt på reklame for alkoholdig drikke fra 2003 til 2014. Denne utviklingen viser hvordan en endring i reguleringen har gitt enorme konsekvenser for eksponering av alkoholreklame, til tross for at det er klare begrensninger for hva som er lov og ikke.

Tilbake til forsiden